Kneskader kan deles inn i akuttskader og belastningskader.

Akuttskader
Dette er skader som oppstår plutselig fordi den aktuelle strukturen har blitt utsatt for større stress og påkjenning enn det den tåler.

Symptomene på skaden oppstår umiddelbart, smerten er ofte verst innledningsvis og avtar etter hvert. Smertene kan også reproduseres ved å stresse den aktuelle strukturen i etterkant. Strukturer som gjerne skades i denne kategorien er: Menisk, leddbånd, korsbånd, samt at det kan sees bruskskader og patellaluksasjoner (kneskål).

Belastningskader
Dette er skader som typisk oppstår over tid ved at den aktuelle strukturen får en overbelastning. I disse tilfellene snakker vi ofte om mange gjentagende små belastninger, som i det lange løp medfører skade. Disse skadene gjenkjennes ved at de har en «smerte-triade», dvs. at det ofte er igangsettingssmerter, men at smerten kan avta noe når man er i gang, men deretter tilta igjen ved slutten eller etter aktivitet.

Dette er eksempler på diagnoser vi ser på som belastningskader: Jumpers knee, runners knee/langdistanse kne, pes anserinus irritasjon/”gåsefot syndrom”, PFPS (patellofemoralt smertesyndrom), condromalasia patella, Osgood-Schlatters, bakers cyste, brusk skader, artrose, artritt (leddbetennelse), og bursitt (slimpose betennelse).

Symptomer
Som i kneet kan ha flere ulike symptombilder avhengig av skademekanisme og omfang. For mange er det vanlig at det er hevelse i leddet som følge av økt væskeansamling, for noe vil også kneet kunne være varmt og eventuelt rødt.

For mange oppstår det en stivhet i leddet, og det er ofte problemer med full strekk og bøy. Ved noen skader kan smerten oppleves mer som stikkende eller murrende, låsningsfornemmelser kan oppstå og det kan være vanskeligheter med å få rettet ut kneet etter en låsningsepisode. Dersom du er plaget med artrose i kneet kan det gjerne oppstå både nattsmerte, hvilesmerte og startsmerte.

En diagnose vil stilles på bakgrunn av sykehistorie og skademekanisme, samt ved en klinisk undersøkelse, gjerne understøttet av ultralyd eller annen bildediagnostikk som MR og røntgen.

Behandling

Den nyeste forskning understøtter at det aller viktigste for å gjenopprette god funksjon i et kne er trening.

Derfor vil det ved stort sett alle kneskader, enten det dreier seg om akuttskade eller en belastningsskade, være snakk om et systematisk opptreningsforløp med styrke og balansetrening. I noen tilfeller kan det også være hensiktsmessig å få behandling med trykkbølge (rESWT) i tillegg til trening.

Tapping av kneet med påfølgende injeksjoner, kan i noen tilfeller være aktuelt for å komme raskere i gang med systematisert opptrening.