ARTHROSE / SLITASJEGIKT
Året er 2008. Lenge før Spesialistklinikken. Ingen ultralydmaskiner og ingen leger. Bare fysioterapeuter som forsøker å hjelpe pasienter “med bare nevene”.
En standard case kan være Olaf (55) fra Møkkeland som er bonde og som hadde fått vondt i et kne. Kneet var svært hovent og hadde begrenset bevegelighet; klassisk arthrose/slitasje, men nå med betennelse i leddet. Her må vi bare få tatt en røntgen. Vi skriver til fastlegen, Olaf bestiller time hos fastlegen. Etter noen uker får han time og blir henvist røntgen. En uke senere får han brev i posten om time på røntgen om 12 uker. I mellomtiden skal kyr melkes, sauer klippes og åkeren pløyes. Olaf sover dårlig pga dunking i kneet. Han klarer ikke å gjøre knebøy og utfall for å styrke lårmuskulaturen; det er mer enn nok å komme seg gjennom hverdagen. Omsider kommer røntgendagen. Bilder tas på minutter. “Du hører fra fastlegen din når svarene er klare” er beskjeden på røntgen. En uke senere ringer fastlegen og sier at det er lett arthrose i kneet. Erfaringsmessig vet fastlegen at dette ikke er nok til at en ortoped vil gjøre noe annet enn å vente til kneet er moderat eller alvorlig slitt, for så å sette inn protese. Siden Olaf er såpass smertepreget at gårdsdriften er problematisk, blir de enige om å sende henvisning til kirurgisk poliklinikk. En uke senere kommer det brev i posten om at Olaf har rett på nødvendig helsehjelp innen seks måneder. Han har fått time om 4,5 måned. Han ringer fastlegen igjen. Han forstår frustrasjonen, men ber Olaf avlaste der han kan og han skriver resept på paracet som må tas tre ganger daglig.
Olaf halter mer og mer. Det begynner å verke i hoften på motsatt side av avlastningen han gjør. Å gå med krokete rygg gjør heller ikke tilstanden bedre.
Månedene går og timen på kirurgisk poliklinikk er endelig her. Ortopeden snakker med Olaf og får høre hvor mye smerter han har. Han beveger på kneet og ser at det er begrenset. Han snur skjermen mot Olaf og viser han røntgenbildene. “Brusken begynner å bli slitt på innsiden av kneet. Da blir det gnissninger og det dannes påleiringer på beinet; bein på bein, som du ser her” sier ortopeden og peker. “Da kan det i tillegg bli trangt for menisken, som ligger her”.
Olaf nikker med en bekymret mine. Han kaster et blikk på klokken på veggen bak ortopeden, “Snart fjøstid”. Ortopeden sier at man før i tiden forsøkte å “brannslukke” eller “støvsuge” litt i leddet for å bedre situasjonen, men at man har gått bort fra slike kikkehulloperasjoner siden de fleste uansett endte opp med protese etterhvert. “Det er for tidlig å sette inn metallkne, Olaf”. “Javel, men hva kan vi gjøre da?” sier Olaf. “Vi skal forsøke å smertestille deg. Du har jo god helse ellers. Du skal ta paracet tre ganger daglig og supplere med ibux når du trenger det. I tillegg skal du gå til fysioterapeut å få øvelser. Sterk lårmuskulatur avlaster leddet ditt”.
Vi tar i mot slike pasienter som Olaf hver eneste uke, men ofte som første eller andre instans (at fastlegen henviser til oss). Da spør vi en del spørsmål for å høre om dette har kommet snikende eller akutt, om det er smerter når kneet ikke er i bruk, om det har vært skadet tidligere og hvilket liv kneet har vært med på. Mye aktivitet? Sitte- eller ståjobb? Etc.
Deretter går vi over til å se på selve kneet. Benstilling har betydning for hvor det blir slitt, vi ser at lårmuskulaturen har tapt seg sammenlignet med frisk side - og vi ser at kneet er større enn det andre. Vi mangler både bøy og strekk og Olaf har smerter.
På ultralydbildene ser vi væske som kommer ut av kneet i knehasen, på innsiden, utsiden og oversiden av kneet fra undersiden av kneskålen. Et kne med slitasje som overbelastes, kan gå i betennelse. Tar man bort denne betennelsen, kan man fungere lenge før det eventuelt blir betent igjen. Det er også lettere å få gjort trening når man ikke halter og har vondt.
Olaf ønsker at noe gjøres. Vi diskuterer mulighetene. Betennelsesdempe, smøre leddet, sette inn platerik plasma fra blodprøven hans? Han har ingen mulighet til å ta det med ro i tre uker etter en betennelsesdempende injeksjon (kortison). Vi blir enige om å tappe ut væske og sette inn platerik plasma. Blodprøve, sentrifugering, nøye vask og steriliserer området. Ultralydproben settes litt over kneskålen og et stort svart område kommer til syne. Nålen stikkes gjennom huden og dukker opp som en hvit strek inni det sorte området. Vi drar ut 30 ml og området minsker. Bytter til en ny tom sprøyte og fortsetter å dra ut 25 ml til. Vi tar den av og setter på sprøyten med 5 ml platerik plasma.
Olaf har umiddelbart bedre bevegelighet når all den strågule væsken er trukket ut.
Han kommer på kontroll etter en måned. Han regner seg for å være 50% bedre. Vi blir enige om å gjenta prosedyren. Han settes opp om ett år, men kan ta kontakt hvis han trenger det tidligere.
Etter ett år kommer han på kontroll. Han har det mye bedre og hadde glemt av hele kneet da meldingen om time tikket inn. Vi sjekker bevegeligheten og ser på ultralydbilder. Slitasjen er omtrent som før på innsiden av kneet hans, med andre ord er det ikke rask negativ utvikling. Lett økt væske i leddet sammenlignet med venstre. Vi diskuterer mulighetene videre. Olaf ønsker en injeksjon til, denne gang med platerik plasma og kunstig leddvæske (PRP+HA).
Vi setter ikke opp kontrolltime; Olaf tar kontakt hvis han trenger oss.
